Sparebøsse fra Nordenfjeldske Kreditbank (Foto/Photo)
Seter. Mann med hest og kjerre. Kvinner og barn i døråpningen på seterstuen (Foto/Photo)

Borte bra, hjemme best!

Sparebankene ble etablert med mål om å legge til rette for folks sparing. I begynnelsen var dette blant annet gjennom egne bankbygg i landets byer og tettsteder. Men bankene har alltid utviklet seg i tråd med samfunnet ellers. Vi har blitt mer mobile, det samme har bankene. Så når noen i dag sier de må "innom banken", så innebærer det mest sannsynlig noe annet enn det gjorde for hundre år siden.

 (Foto/Photo)

Sparebøssen - en sparebank i stuen

Sparebøssene var et effektivt "redskap" for å få folk til å spare. Det var også et første lite steg i å gjøre bankene mer "mobile". Fra tidlig på 1900-tallet ble sparebøssene allemannseie. Siden den gang har sparebøssene vært en viktig del av de fleste hjem og barnerom – i tidsriktige former og fasonger.

 (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo)Spsrebøsse fra 1980-tallet, Landsbanken (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo)
 (Foto/Photo)

Hvorfor er det grisen som har blitt symbolet på sparing? Forklaringene til sparegrisens eksistens er mange. Sparegrisen er utbredt over store deler av jorda, men ingen vet helt sikkert hvor og når den første sparegrisen kom til verden. I flere europeiske land er sparegriser kjent siden 1600-tallet. I Asia går sparegrisens historie enda lengre tilbake.

En teori på hvorfor det har blitt «sparegris» er at pengene representerer maten en bonde gir til grisen, og verdien av maten får han ikke igjen før man slakter grisen. En annen teori handler om et enkelt ord. Før selve «sparegrisen» kom, sparte folk ofte penger i krukker. I England var disse ofte laget av en type leire som på gammelengelsk het «pygg», og ble dermed kalt «pygg-jars», senere «piggy bank», altså oversatt til «sparegris». 

Bankbuss (Foto/Photo)

Mobil bank – bankbusser og bankbåter

For å gjøre bankene mer tilgjengelige for folk utenfor byene, ble det på 1960-tallet innført bankbusser, noen steder også bankbåter. Disse var innredet som små bankfilialer, og man kunne betale regninger, sette inn penger, og ta ut penger. Dermed slapp folk å reise helt inn til byen for å besøke banken – de fikk heller besøk av banken der de var.

Trondhjems Sparebanks bankbuss (Foto/Photo)Trondhjems Sparebanks bankbuss (Foto/Photo)Trondhjems Sparebanks bankbuss (Foto/Photo)Trondhjems Sparebanks bankbuss (Foto/Photo)Trondhjems Sparebanks bankbuss (Foto/Photo)Bankbussen (Foto/Photo)
Tekstilarbeidere i kø ved stemplingsuret på Nydalen Compagnie, desember 1949. (Foto/Photo)mann, rørlegger, stemplingsur (Foto/Photo)Tørrmelkfabrikk i Brumunddal, Ringsaker, 15.10.1956, produksjonshall, fabrikkarbeider i forgrunnen. (Foto/Photo)

Fra lønningspose til sjekk

På slutten av femtitallet introduserte bankene lønnskonto med sjekkhefte. På den måten unngikk bankene og arbeidsgiverne mye håndtering av kontanter, og bankene fikk flere kunder og mer innskudd. Arbeidstakerne fikk lønna inn på konto i stedet for å få den kontant i lønningspose hver fjortende dag. Sjekkbruken var på det høyeste i 1984. Etter hvert tok betalingskort og butikkterminaler over.

 (Foto/Photo)

Banktjenestene blir digitale

 (Foto/Photo)

Liten bank – stor verdi

De første minibankautomatene i Norge ble installert høsten 1977, og man behøvde ikke lenger gå i banken for å ta ut penger. I begynnelsen var det bare kort fra bankens egne kunder som kunne brukes. Men fra slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble tjenestene mer standardiserte, og man kunne bruke de fleste minibanker, uavhengig av hvilken bank man var kunde i.

Skinnhuset. Rune Andersen med førjulssalg (Foto/Photo)

– Kort eller kontant?

I 1970-årene dominerte sjekk og giro som betalingstjenester, sammen med kontanter. Men i 1985 kom betalingsterminalen. Beregninger viste også at bruk av de nye terminalene var rimeligere enn bruk av sjekk og giro, som krevde manuell behandling. Dette var med på å presse frem den digitale utviklingen. VISA-kortet ble etter hvert lansert, og i årene 1986 og 1987 ble det flere og flere betalingsterminaler i butikkene.

Telefon (Foto/Photo)

– Tast # for å høre din saldo

På 1980-tallet hadde de fleste telefon i hjemmet, og dermed også etter hvert tilgang til banken fra sin egen stue. Så lenge man hadde telefon med knapper, og ikke den gamle nummerskiven, kunne man i 1987 ringe"Kontofonen" for å sjekke saldo og overføre penger mellom egne kontoer – døgnet rundt. Etter hvert kunne man også betale vanlige regninger via telefonen, ikke bare overføre mellom egne kontoer. 

Europas første nettbank!

 (Foto/Photo)

Norge var tidlig ute med bruk av nettbank, og Sparebanken Hedmark var den første i Europa til å lansere sin egen nettbank. Den ble lansert 30. september 1996, med andre banker hakk i hæl. For å forsikre seg om at transaksjoner på internett, som jo var noe nytt, skulle være helt trygt, engasjerte bankene spesialister på området.

Fram til 2007 ble nettbankene først og fremst brukt til betaling og kontooversikt. Men siden da har mange nordmenn brukt nettbank som sin primære banktjeneste.

 (Foto/Photo)

En hel bank i lomma

På 2000-tallet kom smarttelefonen, og en helt ny arena åpnet seg. Sparebanken Hedmark satte seg klare mål om å lansere en mobilbank Norge ennå ikke hadde sett maken til. Denne ble lansert i juni 2006.


 (Foto/Photo)

I dag står mobilbanken for hele 70 prosent av påloggingene til mobilbank og nettbank til sammen. Kanskje ikke så rart, med tanke på at man både kan spare, låne, bruke og dele penger, og ha full oversikt over økonomien sin hvor som helst, når som helst. 


Mye har skjedd siden de første sparebankene ble opprettet for 200 år siden. Vi har hatt industriell revolusjon, sosial mobilisering, økonomisk fremgang og teknologisk utvikling. Bankkriser, børskriser, forbruksfester og finanskriser har kommet og gått. Vi har spart penger, brukt penger, skapt penger og tapt penger.

Hvordan vi kommer til å spare, bruke og forvalte pengene våre i fremtiden er vanskelig å spå. Selv begrepet «penger» er i stadig endring. Men at økonomien fortsatt vil prege hverdagen til hver og en av oss er det liten tvil om. Så kanskje man bare skulle legge noen penger til side nå, først som sist?


 (Foto/Photo)Bankpersonale. Nyåpning av Sparebanken Hedmark på Tynset.  (Foto/Photo) (Foto/Photo)Inngangspartiet i Strandgaten. Interiør fra Strandgaten og Haraldsgaten. Publikum og ansatte. (Foto/Photo)Inngangspartiet i Strandgaten. Interiør fra Strandgaten og Haraldsgaten. Publikum og ansatte. (Foto/Photo) (Foto/Photo)
 (Foto/Photo)

Sparing satt i system

Hvordan oppstod sparebankene, og hvor viktig har de vært for folks sparing?

Olaf T. Ranum - billigsalg på grammofonplater (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo)

Tid for penger

Hva var typisk for samfunnet og økonomien i tiårene fra 1940 og frem til i dag? Og hva brukte vi pengene våre på?