(Foto/Photo)

Spar penger hjemme!

Sparebankene hadde lykkes i å bli en del av folks hverdag. Med en ny måte å spare på skulle de nå også bli en del av folks hjem. Sparebøsser hadde eksistert i ulike former og varianter allerede siden 1870-årene. Men fra begynnelsen på 1900-tallet ble de allemannseie.

Sparebøsse (Foto/Photo)

«Hjemmesparebanken» ble populær rundt år 1900. Det var en sparebøsse kundene fikk låne av banken ved å betale et lite førsteinnskudd, det var bare banken selv som kunne åpne den. Var pengene først puttet i bøssen, så lå de trygt. I 1910 var det 59 sparebanker som tilbød sparebøsser.

 (Foto/Photo)

Spenning og oppgang

I opptakten til 1. verdenskrig merket sparebankene en nervøsitet hos befolkningen. Det var stor etterspørsel etter bankbokser, og mange vekslet inn sedler mot gullmynter. Tilliten til gull var nemlig høyere enn til sedler. Mange var også bekymret for sikkerheten til bankinnskuddene, og ville ta ut pengene sine.

Skuronn på Skavang, Helgøya. Hest med slåmaskin. Hans Moen ved slåmaskina. Hans Martinsen Moen f.1894 ved avleggerbrettet. Barna er Ole Magnus Moen f.1916 og Anne Moen f.1918. (Foto/Photo)Interiør i Sverre Andresens butikk, Dokka (Foto/Photo) (Foto/Photo)

Men forholdsvis snart senket roen seg igjen over banklokalene. Perioden 1914–1920 var gode tider både for bankene og norsk økonomi.

 (Foto/Photo)

Raske penger – høyt forbruk!

På grunn av stor eksport og produksjon med høy fortjeneste under 1. verdenskrig, hadde mange vent seg til et nytt og høyere pengeforbruk. Mange økonomer mente at økt levestandard førte til mer sparing. Men det viste seg at det ikke nødvendigvis var slik at hvis folk tjente mer, så sparte de mer.

 (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo) (Foto/Photo)

Det var heller ikke alle som fikk ta del i den raske og høye fortjenesten. Mange slet med å få endene til å møtes. Men tross ulikheter blant folk, hadde landets samlede rikdom økt, og en økende andel av denne gikk til forbruk.

 (Foto/Photo)

«At spare må blive moderne»

Statsminister Otto B. Halvorsen, 1920

Arbeidssomhet, nøysomhet og sparsomhet

Opptur ble til nedtur etter 1. verdenskrig. Sterk økonomisk vekst kombinert med stor tilgang til penger og kreditt hadde bidratt til overinvesteringer, og skapte en økonomisk boble som til slutt sprakk. Dette satte både banker og alminnelige lånetakere i en vanskelig situasjon. Dermed ble «spareideologien» hentet fram igjen.

Norges Bank oppfordret «…enhver norsk mand og kvinde til at føre et nøisomt liv…». I Oslo ble det stiftet en forening kalt «Mindsket Forbruk». Folk ble bedt om å være sparsommelige med importerte varer som kull, koks, bensin, vin, sigarer og sigaretter. Menn ble til og med oppfordret til å vrenge klærne og bruke dem en gang til.

 (Foto/Photo)

Vreng klærne og bruk dem én gang til!

Kø utenfor Trondhjems Sparebank (Foto/Photo) (Foto/Photo)

At folk var nøysomme ville bety mer sparepenger i banken. Det ville igjen gjøre sparebankene økonomisk mer solide, og øke tilliten hos folket om at sparepengene var trygge. I 1924 ble verdenssparedagen etablert. Den ble første gang markert i Norge i 1926.

 (Foto/Photo)

TIL UNGDOMMEN:

Spar først – kjøp siden!

 (Foto/Photo)
 (Foto/Photo)

Sett pengene i banken!

Sparebankforeningen rettet mange av sine sparekampanjer mot ungdom. Den første ordning for sparing på skolene kom allerede i 1870, og i 1939 var det 209 sparebanker som drev med skolesparing. Sparebankforeningen utga også et barneblad, "Lykkesmeden", som ble utgitt fra 1937 til 2002. 

I 1926 publiserte foreningen en annonse som tok utgangspunkt i tidens vanskelige kår, som fikk ungdom til å spørre seg om hva de de skulle gjøre for å klare seg som voksen. Svaret var selvfølglig – spar først - kjøp siden!

  • Sparekampanje fra 1936 (Foto/Photo)
    1/1
    Sparekampanje fra 1936 Hentet fra «Centralforeningen for Norges Sparebanker 1914–1939», 1939.

1940-1945

– Tyskerne kommer!

Norge rammes av andre verdenskrig

Mann, bil, generator, Grimsbu (Foto/Photo)

Rike på penger – fattige på varer

Under krigen var det liten tilgang på varer. Dermed brukte mange pengene på å betale ned lånene sine, samtidig som det sjelden var grunn til å ta opp nye lån. I tillegg steg innskuddene i sparebankene hvert år under 2. verdenskrig. Fra 1940 til 1945 hadde folk dermed fordoblet innskuddene sine og redusert gjelden sin med en tredjedel. Satt på spissen: Under okkupasjonen var folk rike på penger, men fattige på varer.


Koppekø under krigen. 23. 12. 1943. Strandgt. / Torggt. Hamar. Kl. 7 - 7. 30. Rasjonering, 2.verdenskrig, vinter, spark. (Foto/Photo)Hjemmestyrkene (Foto/Photo)Handelskø, Lunstøeng, Tynset (Foto/Photo)
Arne Moe og Tormod E. Eitrheim studerer modellfly på gutterommet. Bord med skuffe, radio, kikkert, papirkorg av finér (laga på sløyden) kombinert seng og sittebenk røyrstol,  på veggen: klassefoto, kalender, timeplan, gardin (Foto/Photo)