«Hjemmesparebanken» ble populær rundt år 1900. Det var en sparebøsse kundene fikk låne av banken ved å betale et lite førsteinnskudd, det var bare banken selv som kunne åpne den. Var pengene først puttet i bøssen, så lå de trygt. I 1910 var det 59 sparebanker som tilbød sparebøsser.

I opptakten til 1. verdenskrig merket sparebankene en nervøsitet hos befolkningen. Det var stor etterspørsel etter bankbokser, og mange vekslet inn sedler mot gullmynter. Tilliten til gull var nemlig høyere enn til sedler. Mange var også bekymret for sikkerheten til bankinnskuddene, og ville ta ut pengene sine.

Men forholdsvis snart senket roen seg igjen over banklokalene. Perioden 1914–1920 var gode tider både for bankene og norsk økonomi.

Under krigen var det liten tilgang på varer. Dermed brukte mange pengene på å betale ned lånene sine, samtidig som det sjelden var grunn til å ta opp nye lån. I tillegg steg innskuddene i sparebankene hvert år under 2. verdenskrig. Fra 1940 til 1945 hadde folk dermed fordoblet innskuddene sine og redusert gjelden sin med en tredjedel. Satt på spissen: Under okkupasjonen var folk rike på penger, men fattige på varer.